Et egalitært og velferdsstatlig integreringsparadoks?

Norsk Sosiologisk Tidsskrift

Are Skeie Hermansen¹ 

关键词: innvandrere;    etterkommere;    integrering;    velferdsstat;    Norge;    immigrants;    second generation;    integration;    welfare state;    Norway;   

DOI  :  10.18261/issn.2535-2512-2017-01-02

学科分类：社会科学、人文和艺术（综合）

来源: Scandinavian University Press

【 摘 要 】

I innvandrergrupper som har begrensede ressurser ved ankomst, utfolder ofte slike integreringsprosesser seg over lange tidsrom, gjerne flere generasjoner (Duncan og Trejo, 2015; Waters og Pineau, 2015).Mangelfull integrering kan bidra til økt ulikhet og svekket økonomisk bærekraft i alle mottakerland, men de samfunnsmessige konsekvensene er potensielt større i egalitære velferdsstater enn i mer laissez-faire pregede økonomier som den vi finner i USA (Parsons og Smeeding, 2006). I et samfunnsøkonomisk perspektiv beror virkningene av innvandring på hvor god den sosioøkonomiske integreringen av både innvandrerne og deres etterkommere er, samt tempoet i framtidige innvandring (Holmøy og Strøm,2012). Sjenerøse velferdssystemer settes raskt under press dersom en stor andel av innvandrerbefolkningen blir stående utenfor arbeidslivet, slik at statsfinansene belastes både gjennom tapte skatteinntekter og økte trygdeutbetalinger (Brochmann og Hagelund,2011; NOU 2011: 7). Lav sysselsetting og høy bruk av trygdeordninger i innvandrerbefolkningen kan bidra til redusert oppslutning om velferdsstaten, større skepsis mot fortsatt innvandring og økte spenninger mellom minoritet og majoritet (Alesina og Glaeser, 2004;Cornelius og Rosenblum, 2005; Möllerström, 2016).Denne artikkelen tar for seg ulike måter som den egalitære og sjenerøse velferdsstaten vi har i Norge kan påvirke sosioøkonomisk integrering av innvandrere og deres etterkommere.

【 授权许可】

CC BY-NC