Grønne grenser

Norsk Sosiologisk Tidsskrift

关键词: Bourdieu;    egalitarisme;    Lamont;    miljøvern;    sosial klasse;    symbolske grenser;    Bourdieu;    egalitarianism;    Lamont;    environmentalism;    social class;    symbolic boundaries;   

DOI  :  10.18261/issn.2535-2512-2018-03-02

学科分类：社会科学、人文和艺术（综合）

来源: Scandinavian University Press

【 摘 要 】

IntroduksjonPå hvilke måter kommer sosiale forskjeller og avstandsmarkeringer til uttrykk i Norge i dag – et samfunn der det ser ut til å råde sterke likhetsidealer? Hernes og Knudsen (1976) har påpekt at mens man i andre land er opptatt av likhet i muligheter, er nordmenn spesielt opptatt av likhet i utfall. Ifølge Gullestad (1992) er nordmenn også karakterisert av det hun kaller egalitær individualisme, som betegner en omgangsform preget av at man etterstreber likhet i sosiale relasjoner. Dersom ulikhetene blir for store, løses dette med unngåelse framfor konfrontasjon. Vi vektlegger altså det vi har til felles, mens vi holder reelle ulikheter taktfullt i bakgrunnen.Men er det også slik at sterke egalitære verdier påvirker om og hvordan folk trekker symbolske grenser, forstått som diskursive kategoriseringer og vurderinger folk gjør av andres levesett og væremåter (Lamont & Molnar, 2002)? Dette spørsmålet har i de senere årene stått sentralt i forskning på klasse, kultur og livsstil (Andersen & Mangset, 2012; Jarness & Friedman, 2017; Jonvik, 2015; Ljunggren, 2017; Skarpenes, 2007; Skogen, Stefansen, Krange & Strandbu, 2008; Skjøtt-Larsen, 2008; Sølvberg, 2017). Disse studiene er imidlertid sprikende når det gjelder å tolke betydningen av sterke likhetsidealer. Der enkelte forskere mener at symbolske grenser i liten grad er virksomme i det norske samfunnet, mener andre at de i høyeste grad preger vårt sosiale liv, om enn i subtile og skjulte former.I denne artikkelen fokuserer vi på en understudert tematikk i nyere klasseforskning: moralsk-politiske holdninger knyttet til miljø og miljøvern. I studier av symbolske grenser glimrer miljøsaken med sitt fravær – til tross for at miljøsaken er i vinden som aldri før. Det snakkes om «det grønne skiftet» på tvers av partipolitiske skillelinjer, men samtidig viser forskningen at den økte miljøbevisstheten fordeler seg ujevnt i befolkningen: det er i de øvre, høyt utdannede sjiktene i klassestrukturen at det primært rapporteres om positive holdninger og engasjement i miljøsaken, mens holdningene er tilsvarende negative i de lavere sjiktene (Flemmen & Haakestad, 2017; Harrits, 2013; Harrits, Prieur, Rosenlund & Skjøtt-Larsen, 2010; Hellevik og Hellevik, 2016). Ser vi her konturene av det vi kan kalle grønne grenser – mellom en ressurssterk, liberal og miljøbevisst gruppe mennesker på den ene siden, og en mer skeptisk gruppering av mindre bemidlede mennesker med negative holdninger til miljøvern på den andre? Krange og Skogens kvalitative studier tyder på at dette kan være tilfellet: deres arbeiderklasseinformanter fra rurale strøk tar ikke bare avstand fra liberale holdninger til natur og miljø, denne motstanden er også en viktig del av deres refleksivt konstruerte selvidentitet (Krange & Skogen, 2007; Skogen & Krange, 2010).I denne eksplorerende analysen undersøker vi hvordan holdninger til miljø og miljøvern kan skape grunnlag for symbolske grenser «ovenfra og ned». Vi baserer oss på sju kvalitative intervjuer med representanter fra den norske middelklassen, der alle informantene identifiserer seg selv som miljøvernengasjerte. Vi kartlegger hvordan informantene konstruerer symbolske grenser mellom «oss» som likesinnede miljøverninteresserte mennesker, og «de andre» som miljøskeptikere og bærere av motstridende verdipolitiske holdninger. Vi analyserer videre hvordan miljøvernengasjementet spiller inn i deres sosiale omgang med andre mennesker. Til slutt diskuterer vi hvordan likhetsidealer påvirker måten informantene forholder seg til meningsmotstandere i miljøsaken.

【 授权许可】

CC BY-NC