Fremmed i NAV

Norsk Sosiologisk Tidsskrift

关键词: arbeidsledighet;    NAV;    arbeidslinja;    institusjonell etnografi;    Unemployment;    NAV;    workfare;    institutional ethnography;   

DOI  :  10.18261/issn.2535-2512-2018-04-01

学科分类：社会科学、人文和艺术（综合）

来源: Scandinavian University Press

【 摘 要 】

InnledningDe siste tiårene har det skjedd en dreining mot en mer individrettet arbeidsledighetspolitikk i de europeiske velferdsstatene (Ferrera & Rhodes, 2000), i Norge representert ved arbeidslinja (Stjernø & Øverbye, 2012). Arbeidslinja ble innført av Brundtland-regjeringen på starten av 90-tallet, og satte målet om å få så mange som mulig ut i arbeid i sentrum for utformingen av velferdstjenestene (Bungum, Forseth og Kvande, 2015). I arbeidsledighetspolitikken har arbeidslinja blant annet medført økt bruk av aktiviserende virkemidler som skal tilbys den enkelte på bakgrunn av individuelle behovsvurderinger (Heum, 2010a, 2010b). Arbeidslinja har vært gjenstand for politisk og akademisk debatt, og har blant annet blitt kritisert for å virke disiplinerende og for å tilsløre de strukturelle årsakene til arbeidsledighet (Wahl, 2009; Wergeland, 2008; Lødemel, 1997).Som et ledd i iverksettelsen av arbeidslinja ble den tidligere Trygdeetaten, Aetat og den kommunale sosialtjenesten slått sammen i en felles Arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) i 2006 (Andreassen og Aars, 2015).

【 授权许可】

CC BY-NC