期刊论文详细信息
Norsk Sosiologisk Tidsskrift
Kunstner og entreprenør?
关键词: kunstneres inntekter;    entreprenørskap;    holdninger;    MCA;    hierarkisk klyngeanalyse (AHC);    artists’ income;    entrepreneurship;    attitudes;    MCA;    AHC;   
DOI  :  10.18261/issn.2535-2512-2017-06-01
学科分类:社会科学、人文和艺术(综合)
来源: Scandinavian University Press
PDF
【 摘 要 】
IntroduksjonDen sterke veksten i norsk økonomi de siste tiårene har gitt de fleste yrkesaktive i Norge stadig høyere inntekter. Men norske kunstneres inntekter har ikke økt i samme takt. Tvert imot har realinntektene fra kunstnerisk arbeid i gjennomsnitt gått ned de siste årene – og det i en periode med økte offentlige bevilgninger til kultur (Heian, Løyland og Kleppe, 2015; Heian, Løyland og Mangset, 2008; NOU 2013:4). Samtidig har deler av det kulturpolitiske ordskiftet både i Norge og internasjonalt de siste tiårene vært preget av en optimisme på vegne av kunstnerne og deres næringspotensial, gjennom troen på koblingen mellom kultur og næring og ønskede synergieffekter av samarbeidet mellom de to områdene.Å utvikle kunstneres næringspotensial har vært et uttalt og tverrpolitisk mål. De siste 15 årene har begreper som kulturnæringer, kulturbasert næringsliv og kreativ næring stadig oftere dukket opp i kulturpolitiske sammenhenger (St.meld. nr. 22 (2004-2005); NOU 2013:4; KRD, KUD og NHD, 2007; Prop. 1 S (2016–2017), 2016; Gran, Gjems og Torp, 2016; Elton, 2013; Røyseng, 2011, 2016; Haraldsen, Hagen og Alnes, 2008). Likevel utgjør satsingene på området i praksis fortsatt en relativt liten del av den statlige kulturpolitikken når man sammenlikner med det som ellers bevilges til kultur. En årsak til det kan være at kulturpolitisk finansiering og støtteordninger i Norge tradisjonelt sett har vært preget av en ikke-kommersiell holdning til kunst og kultur (NOU 2013:4, s. 223). Den nåværende regjerings egne målformuleringer tyder imidlertid på at kommersielle målsettinger nå har blitt enda tydeligere i den kulturpolitiske retorikken:Regjeringen har som mål å vektlegge kultur som næring i større grad og styrke mulighetene for entreprenørskap i kultursektoren. For å muliggjøre dette vil man, samtidig som man verner om kunstens egenverdi, bidra til å forløse det kommersielle potensialet og at kunsten når sitt marked. Det vil styrke den økonomiske bærekraften, for den enkelte utøver og for bransjene innen kulturell og kreativ næring. (Regjeringen, 2017)
【 授权许可】

CC BY-NC   

【 预 览 】
附件列表
Files Size Format View
RO201901210898811ZK.pdf 1794KB PDF download
  文献评价指标  
  下载次数:5次 浏览次数:11次